Det var en fransk offiser ved navn Bertoux, som først sikret seg en premie av en fransk avis i 1893, for å ha kommet opp med den beste metoden for å frakte en passasjer på en sykkel: Sidevognhjulet var montert sammen med et fjærende sete med ryggstøtte over en tverrbjelke ut fra selve sykkelen.

En sidevogn dukket også opp i en tegneserie av George Moore, 7 januar 1903, i utgaven av den britiske avisen Motor Cycling. Tre uker senere ble en provisorisk patent gitt til Mr. WJ Graham av Graham Brothers. Han startet samarbeidet med Jonathan A. Kahn for å starte produksjonen av det vi i dag kaller for motorsykkel med sidevogn.

Videreutviklet i USA

dddI 1913 utviklet den amerikansk oppfinner Hugo Young en ny sidevogn, som ikke var stivt festet til motorsykkelen. I stedet gikk hans oppfinnelse ut på en fleksibel tilkobling, som tillot sidevogn å snu, høyne, og senkes, uten å påvirke balansen av motorsykkelen. Dette var en stor forbedring i forhold til det opprinnelige designet. Sykkelen var nå også mye tryggere og mer behagelig, både for passasjer og sjåfør. Young åpnet opp Flxible Sidecar Company i Loudonville, i staten Ohio, og ble snart den største sidevognprodusenten i verden. Når motorsykkelmanien begynte å visne i 1920 på grunn av rimeligere biler, begynte Flxible Sidecar å produsere transittbusser, ambulanser og begravelsesbiler i stedet. Inntil 1950 var allikevel motorsykler med sidevogner ganske populære, og var et billig alternativ til personbiler. De har også blitt brukt av væpnede styrker og politi. Under andre verdenskrig brukte tyske tropper motorsykler med sidevogn produsert av både BMW og Zündapp. På tyske, franske, belgiske, britiske og sovjetiske militære sidevogner, ble sidehjulet noen ganger også drevet av motoren, noen ganger ved hjelp av et differensial gir, for å forbedre sykkelens terrengevner.

Motorsykkelens design

En motorsykkel med sidevogn er ofte et tre-hjuls kjøretøy og er vanligvis drevet kun av bakhjulet. Det var enten P.V. Mokharov fra Sovjetunionen eller H.P. Baughn fra Storbritannia som var den første til å designe en sykkel hvor også hjulet under sidevognen var drevet. Dette skjedde i 1929. Allerede på starten av 1930-tallet kunne man konkurrere i løp med sidevogn, men de syklene med sidevognhjul som var drevet fikk her ikke lov til å delta. Sidevognen består ellers av en ramme som festes direkte til motorsykkelen, som gjør at sykkelen kunne lene seg over i samme retning som en sykkel uten sidevogn. Det er vanligvis plass til kun én person i passasjersetet og også ofte plass til en liten koffert i rommet bak. I noen tilfeller har sidevognen en avtakbar topp. Sidevognen er som oftest plassert til høyre, for høyrekjøring. Det å være passasjer i en sidevogn har nok blitt betraktelig mer bekvemmelig enn på 1930-tallet. I dag skal turen være behagelig og så komfortabel at man kan gjøre andre ting på turen, som å lese eposter, spille et spill eller finne seg et kasinospill hos http://casinoavisen.com/. Dette gjør at det raskt kan bli krangel om hvem som skal kjøre eller slappe av i sidevognen.

Sidevognen og motorsport

Motorsykkelløp med sidevogn eksisterer i mange ulike grener, innenfor Motocross, Enduro, Trial, Speedway og Road Racing. Sporten har tilhengere i Europa, USA, Japan, Australia og New Zealand. Sidevognene blir ofte klassifisert etter alder eller motorstørrelse, men historiske sidevogner har ofte vært mer populære enn sine moderne motstykker. Det konkurreres også innenfor Formula One med sidevogn – men i ett av de mest utbredte løpene, Isle of Man TT, har Sidecar TT utelukkende bestått av Formula Two sidevogner, da Formula One syklene gikk altfor raskt. Allikevel kommer disse syklene opp i en hastighet på rundt 180 km/t.

Vurderer du å kjøpe en motorsykkel med sidevogn bør du absolutt få sjekket om sykkelen er lov å kjøre hos din lokale Vegstasjon. Dette gjelder spesielt hvis du planlegger tur til utlandet med en eldre utgave, for mange land har strenge reguleringer når det gjelder motorsykler med sidevogn.